«Forskning viser at…» Vanskelig problem? Ta en time-out

Vi undersøkte i en større studie^{*Holman, B., Commerford, B. P., & Kinserdal, F. (2026). Using Unconscious Thought to Improve Evaluations of Complex Accounting Estimates. Journal of Accounting Research.} om det likevel er bedre å si «kommer tilbake med et svar i løpet av X timer» selv der du ikke rekker å se på problemet i disse timene – fordi du er opptatt med andre oppgaver. Det viser seg at underbevisstheten din jobber i parallell med andre oppgaver; og svaret ditt blir bedre om underbevisstheten får lov å jobbe – og faktisk bedre enn om du jobber uavbrutt med selve oppgaven, og så må svare umiddelbart.

Vi på NHH har en ganske unik og tett relasjon til de store revisjonsselskapene i Norge. Forhåpentligvis til gjensidig nytte. Men det betyr at vi får tilgang til data, og kan gjennomføre spørreundersøkelser/eksperimenter som sjelden lar seg gjøre ellers i verden. Dermed får undertegnede jobbe sammen med noen av verdens fremste forskere innen revisjon, selvsagt mot at jeg henter disse dataene, gjør analyser og er med på å skrive forskningsartikler. Og så løfter de det til et nivå som gjør at man får publisert dette i de aller fremste akademiske tidsskriftene.

Innen revisjon gjøres forskningen ofte ved hjelp av eksperimenter: Man lager så realistiske case som mulig. Så tester man dette ut på et tilstrekkelig antall revisorer, men lar noen få én type informasjon – andre får en litt annen type informasjon. Forskerne ser på om de ulike gruppene svarer ulikt eller ikke. Dette tilsvarer eksperimenter i medisin, der noen får ekte piller, andre placebo-piller (kontrollgruppen).

I dette eksperimentet ønsket vi å se om det hjelper å ha en liten time-out når man skal løse komplekse oppgaver; selv om man i time-out-en holder på med andre oppgaver. Eksempler på komplekse oppgaver i revisjon er skjønnsmessige områder som nedskrivninger, tapsavsetninger og virkelig verdi. Eksperimentideen kommer fra Unconscious Thought Theory (UTT) (Dijksterhuis, 2004); ubevisst bearbeiding med underbevisstheten. Deltakeren leser først informasjonen og hva som skal vurderes. Deretter flyttes den bevisste oppmerksomheten til en helt annen oppgave før den endelige vurderingen gjøres. Hypotesen er at hjernen i mellomtiden kan fortsette å jobbe med informasjon i bakgrunnen. Poenget er ikke umiddelbart å gi svaret eller bruke magefølelsen (ref. nobelprisvinner Khaneman «Thinking fast – thinking slow»).

I eksperiment 1 vurderte 201 deltakere en virkelig-verdi-beregning. Tre sentrale forutsetninger virket rimelige hver for seg, men samlet pekte de mot en overvurdering. Deltakerne ble delt i tre grupper; én gruppe som måtte svare med én gang, én gruppe som fikk fire minutter til å ta notater, aktivt tenke og så svare, og den siste gruppen som ble distrahert i fire minutter ved å måtte spille et spill (Tetris; à la Candy Crush), og så måtte svare.

Det som kanskje ikke er overraskende, er at de som svarte med én gang, i mindre grad fant «feilen» enn de som fikk fire minutter ekstra. Det som var overraskende, var at de som ble distrahert, svarte best (flere fant «feilen»); altså bedre enn de som jobbet aktivt og uavbrutt med oppgaven. Forskjellene var signifikante.

Vi gjorde deretter to tilleggseksperimenter for å utfordre resultatet i det første eksperimentet.

Eksperiment 2 testet om pausen (de fire ekstra minuttene) i seg selv gjorde folk mer skeptiske. 205 deltakerne ble delt i to grupper: én gruppe som fikk et nøytralt («korrekt») estimat, en annen gruppe som fikk en overvurdert verdi. Deltakerne ble delt ytterligere i to grupper; begge fikk fire minutter; halvparten jobbet aktivt og uavbrutt, den andre halvparten ble forstyrret med at de måtte spille. Resultatet overrasket – men understøttet eksperiment 1: De som ble forstyrret av å spille, men hadde ubevisst bearbeiding, klarte å skille mellom et skjevt estimat og et nøytralt estimat. De som tenkte aktivt, skilte i praksis ikke mellom dem (7,91 mot 7,94 på en skala fra 0 til 10). Dette styrker tolkningen om at underbevisstheten er bedre til å oppdage et mønster – enn «nistrirring» på oppgaven.

Vi gjorde tilsvarende test i eksperiment 3, der 176 revisorer deltok, noen med lang erfaring (gjennomsnittlig syv år) og relativt uerfarne (halvannet år). De vurderte en klients avsetning for tap på kundefordringer. Informasjonen var relativt kompleks, men nøye analyser ville avdekket for lav avsetning. For å ha en kontrollgruppe fikk halvparten av deltakerne informasjon der avsetningen var for høy. Også her viste det seg at de som ble forstyrret av å spille, men hadde ubevisst bearbeiding, klarte å skille mellom et for høyt estimat og et for lavt estimat. De som jobbet aktivt på problemet, klarte ikke å skille mellom for høyt og for lavt estimat. M.a.o. resultater likt eksperiment 1 og 2.

Det som var interessant her, var at for de erfarne var det nesten ikke forskjell mellom gruppene: De hadde altså mindre nytte av ubevisst bearbeiding enn de uerfarne. I henhold til teorien (UTT) og tidligere forskning, skyldes dette at erfarne har sett mange case og mønstre tidligere, og kjapt gjenkjenner det også mens de jobber med saken.